Gudbrandsdalskommisjonen
De store fjellområdene hadde i alle tider tjent fjellbygdenes behov. Utover 1800 tallet oppstod behovet for en mer nøyaktig beskrivelse og avgrensning av allmenningene. Ved kongelig resolusjon av 22. desember 1874 ble det nedsatt en kommisjon hvis mandat var å undersøke utstrekningen og beskaffenheten av Statens rettigheter til statsallmenningene i Gudbrandsdalen.
Kommisjonen arbeidet i 8 år. Den ferdige innberetning er datert 30. april 1882. Innberetningen ble trykket i 1884, og er senere trykket på nytt. Det er brukt gotisk skrift. Fjellstyret har derfor fått transkribert den del av kommisjonens arbeid som gjelder Øyer. Den kan du lese HER
Kommisjonen sørget for at allmenningenes grenser ble tydelig merket. Grensene ble gjerne lagt over lett gjenkjennelige punkt, som de høyeste fjelltoppene. Der hvor grensen gjorde en knekk, ble det murt opp firkantede røyser, 2 alen (= ca 1,2 meter) i firkant ("kronrøyser"). På Toppen ble det satt en flat stein, med innhugget kongekrone. Krona var vendt mot allmenningen.
Mellom knekkpunktene ble det murt opp "mellomrøyser", disse var 1,5 alen (=ca 90 cm) i firkant. På toppen ble det reist en flat sten med innhugget kryss. Krysset vendte mot allmenningen. Antallet mellomrøyser varierte med hvor langt det var mellom kronrøysene.
Kommisjonen sørget også for at det ble tegnet kart over allmenningene. Ut fra de metoder som var tilgjengelige, er dette meget nøyaktige kart. Kartene er gode kilder til navenbruk, og de viser de gamle setervegene slik de var før bilvegene ble bygget. Et av originalkartene oppbevares på fjellstyrkontoret. Interesserte kan få kjøpe kopier, de er ubrettede og fine til å ramme inn.
